Etter krigens slutt i 1945 skulle landet bygges opp igjen. De første årene etter krigen var preget av nøysomhet og rasjonering. Utover på 1950-tallet opphevet rasjoneringene og utviklingen gikk over til et mer forbrukersamfunn. Kjernefamilien ble et nytt begrep og tiåret ble den hjemmeværende husmorens storhetstid, med ny teknologi innen husarbeid som kjøleskap og vaskemaskin.

Disse utviklingstrendene gjenspeiler også møbelindustrien. Overgangen fra førkrigstidens litt tunge og uhåndterlige møbler til etterkrigstidens lette og nette modeller. «Bestestua» ble erstattet med «dagligstua» og plassen ble utnyttet mer effektivt. Møblene skulle være funksjonelle og helst dekke flere behov, for eksempel sovesofa ble et aktuelt møbel.

En nyhet på denne tiden var de sammenskrudde fjærinnleggene. Disse gjorde det mulig å bruke løse, vendbare puter. Mot slutten av tiåret kom skumgummi i bruk. Dette revolusjonerte den tradisjonelle måten å stoppe møbler på. Stoffknapper kom også mye i bruk på denne tiden, sammen med synlig treverk på armlenene.

 

Fønix sovesofa Foto: Norsk Møbelmuseum

 

På grunn av den raske utviklingen innen møbelindustrien, ble det mer vanlig for bedriftene å søke hjelp hos profesjonelle designere. Hjellegjerde inngikk blant annen samarbeid med Rastad & Relling Tegnekontor og utviklet de svært populære stolmodellene Blinken og Bravo.

 

Blinken Foto: Norsk Møbelmuseum
Bravo Foto: Norsk Møbelmuseum

 

Markedsføring og møbellogistikk

Hjellegjerde hadde fra starten av et svært godt samarbeid med møbelforhandlere. Det ble lagt stor vekt på å besøke alle kundene så ofte som mulig for å utvikle en personlig og god kontakt. I 1951 ble en stor Bedford varebil innkjøpt og den ble benyttet til utstillingsbil. Hjellegjerde var med andre ord tidlig ute på markedsføring. Bilen ble lastet med utstillingsmodeller og dro landet rundt.

Brødrene Otto og Mindor Hjellegjerde var selv ofte på salgstur med Bedforden!

Leveringslogistikken rundt om i vårt vidstrakte land var også i endring utover 1950-tallet. I 1940-årene gikk det meste av transporten med båt langs kysten, ellers med jernbane. Lastebiler ble bare brukt til og fra kai. I 1948 fortok Otto Hjellegjerde den første pionerturen til Østlandet med møbler lastet på lastebil. Det var tydelig at kundene satte pris på å få varene til døra, så det ble gjort flere slike turer. De lastet opp den åpne lastebilen, dekte godt til med presenninger og drog i vei. Utover på 50-tallet var det flere som startet med langtransport til forskjellige kanter av landet, og store overbygde lastebiler ble anskaffet.