1960-årene er preget av livsglede og oppgangstid. Trenden bød på fargerike, mønstrete tapeter, linoleumsgulv, respatexbord, teak, solide ullstoffer og knæsje farger. Alt fra knall oransje, lyse blått, pastell og mørk grønt kunne fint brukes i ett og samme rom. I tillegg ble plast enormt populært.
Da TV-en kom ble hele stuen ommøblert for at denne skulle være midtpunktet. Det ble i praksis Tv-apparatet som bestemte hvor sofaen skulle stå. Spisemøblementet ble satt i et hjørne eller mot en vegg, og sofaen overtar som stuens blikkfang.
Et 60-tallshjem var alt annet enn overfylt. Vi er nå midt i etterkrigstidens funkis og Scandinavian Design perioden. Etter å ha vært preget av modernisme etter krigens slutt, begynte folk å tenke enda mer praktisk. I tillegg begynte folk å tenke ergonomi. Møbler ble utformet med tanke på å gjøre arbeidet lettere. Et viktig moment var at møblene skulle være lette å holde rene, det skulle også være lett å komme til under dem. Vendbare puter i både sete og rygg, og delvis også i armlenene, var noe kundene satte stor pris på. Ved siden av skumgummi og skumplast som stopning og puteinnlegg, ble det nå benyttet en del dunputer og særlig ide finere modellene.
I 1960-årene var folk opptatt av at møblene skulle være enkle og brukervennlige, dette gjenspeiler noe av den trenden vi ser i dag.
